Da vi flyttet til Bratsberg for 43 Ă„r siden, hadde vi ikke noen presis gateadresse. Adressen var bare Bratsberg, og det forĂ„rsaket en del vansker, bĂ„de for taxi, lege og andre som skulle kontakte oss. SĂ„, etter noen Ă„r, ble vĂ„r lille âgatebitâ hektet pĂ„ gata ovenfor oss, og vi fikk adresse i Sivert Urnesvei. Jeg fikk ganske snart forklart at Sivert Urne var en av lensherrene pĂ„ Bratsberg, og det er jo derfor naturlig at han fikk sin gate i denne bydelen, sammen med bl.a. Peder Bildt og Mikkel Blick. Men hvem var sĂ„ denne Sivert Urne?
I presten Quislings gĂ„rdshistorie over âGamle storgaarder i Gjerpenâ kan en under kapittelet om âSyslemĂŠnd og LensmĂŠnd paa Bratsbergâ finne et avsnitt om Sivert Urne.
Han var fÞdt pÄ Halsted kloster i Danmark i 1603. Han ble hoffjunker hos kongen og kammerjunker hos prins Christian (senere Christian d. 4.). Sivert Urne stod hele livet nÊr hoffet i Danmark.
I 1628 ble han prins Christians lensherre pÄ MalmÞhus og fikk flere danske forleninger, fÞr han i 1650 ble lensherre pÄ Bratsberg og GimsÞy kloster. Han bodde i vÄrt omrÄde i fem Är, til 1655, fÞr han returnerte til oppgaver i Danmark. Han var gift to ganger, og hans andre hustru, Catharine Sehested, var med ham til Norge
Sivert Urne fikk forleningsbrev pĂ„ Bratsberg 18.april 1650. I Quislings bok hĂžrer vi at han var en streng lensherre. I begynnelsen av hans tid her ble 16 menn i Bamble dĂžmt til Ă„ betale en mark sĂžlv hver fordi de ikke âkom til at ro strĂŠnge og velbaarne Siffvert Urnes jacht den tid hans StrĂŠnghed kom hidopâ. Videre kan en lese om flere som mĂ„tte betale bĂžter, bl.a. kan nevnes 8 menn fra Eidanger som fikk bĂžte med penger fordi de ikke hadde mĂžtt til ulvejakt.
Sivert Urne bodde pÄ SÞboden eller Tollboden ved Eidet. Bratsberg gÄrd var i sÄ dÄrlig stand at familien ikke kunne bo der. Tollboden ble ogsÄ kalt KongsgÄrden. Dette kom av at kongen Þnsket kontroll med trelasthandelen etter at sagene pÄ Eidet var satt opp, og kongens mann, lensherren, bodde pÄ tollboden som da ofte ble kalt KongsgÄrden. (se artikkel s. 229 og 232 og Jonny Andviks tegning i Skiensboka). Sivert Urne bodde pÄ Tollboden til 1653. Da var det en storflom, og under dramatiske omstendigheter fikk Urne sÄ vidt reddet seg i land fra Eidet. Tollboden var blitt skadet av flom i 1645 ogsÄ, og etter flommen i 1653 var den i meget dÄrlig stand. Sivert Urne fikk bygget ny administrasjonsbolig pÄ KlosterÞya.
Etter Sivert Urnes avgang i 1655 ble det holdt âbesiktigelseâ over kongens gĂ„rder pĂ„ Bratsberg og Tollboden. I fĂžlge denne besiktigelsen kan en lese at det ikke stod sĂŠrlig godt til med bygningene, og verken disse eller innboet var sĂŠrlig imponerende. Beskrivelsen viser mye forfallen storhet. Etter besiktigelsen ble Tollboden solgt til ridefogd over Telemark, Hans Tiedemand.
Sivert Urne reiste altsÄ tilbake til Danmark i 1655. Han var fremdeles sterkt knyttet til det danske hoffet, og han fikk nÄ bl.a. oppgaver med Ä fÞre tilsyn med den svenske hÊr. I 1660 ble han opptatt i riksrÄdet pÄ innstilling av den fynske adel. 1660 var et viktig Är for Danmark/Norge. Dette Äret ble eneveldet innfÞrt. Sivert Urne kom til Ä spille en rolle pÄ stendermÞtet dette Äret. Han inntok en mer moderat holdning enn hans standsfeller, sikkert pÄ grunn av sin nÊre tilknytning til hoffet i tidligere Är. Han fikk en belÞnning, Elefantordenen, av kongen for dette. Sivert Urne dÞde like etter, 16.februar 1661. Han eide flere gods i Danmark da han dÞde.
Sivert Urne mottok Elefantordenen i 1660, like fĂžr han dĂžde
Slekten Urnes vÄpenskjold pÄ en lysestake i TjÞlling kirke.
Torild WĂžlner Gundersen