Fra oljelamper til
elektrisk belysning
Da de mÞrke hÞstkveldene seg innover Skien by og omegn var det ikke liketil Ä ta seg frem pÄ veier i gamle dager. Gatebelysning eksisterte ikke. Skulle man ut og gÄ i mÞrketiden mÄtte man ha oljelampe i hÄnden som belysning for Ä finne frem. Slik var det helt frem til fÞrste halvdel av 1800 tallet.
Etter denne tidsperiode og fremover skjedde det stadig utvikling pĂ„ flere omrĂ„der. Vi ser at i 1864 startet Skienâs Gaskompani opp. Et fremskritt som fikk fĂžlger for tilberedning av mat og likeledes til belysning av vĂ„re veier. Et antall av inntil 30 gasslamper ble montert innen byomrĂ„det i fĂžrste omgang. Fram til 1899 var antallet av lamper steget til 80. Gassledninger ble fremfĂžrt til lampepunktene i gatene og samtidig til eiendommer som Ăžnsket Ă„ abonnere pĂ„ denne varmekilden. En ny teknologi hadde gjort sitt inntog i Skien.
Dette fÞrste gassverket ble anlagt ved den gamle kirkegÄrden pÄ nÄvÊrende Landmannstorv i 1864. Etter 26 Ärs drift, frem til 1890, var dette anlegget foreldet og nedslitt.
Nye eiere overtok med pÄfÞlgende modernisering og utvidelse av kapasiteten. De nye eierne var H.C. Hansen, Nils Kittilsen og Gunnar Knudsen som i 1873 hadde startet opp Laugstol Bruk. Laugstol Bruk produserte tremasse og lÄ innerst i Hjellevannet (DÞleviken). Her disponerte de 1200 hk. i vannfÞringen fra Hjellevannet ned til Bryggevannet ( fallhÞyde ca. 4 meter ). En turbin var installert som drivkraft for slipe-apparatet. Dermed var en ny utvinnelse av vannkraften tatt i bruk som tidligere bare hadde vÊrt forbeholdt sagbruk- og mÞlledrift.
2 Är tidligere ( 1871) hadde Thomas Edison i Amerika oppfunnet og satt i gang fremstilling av glÞdelampen. Gunnar Knudsen, som var en av innehaverne av Laugstol Bruk, talte ivrig for denne saken og sÄ muligheten til Ä utnytte denne oppfinnelsen som belysning for industrien.
Etter Edisonâs oppfinnelse ble det i 1885 installert en Fransis turbin og dertil dynamo for framstilling av elektrisitet pĂ„ Laugstol Bruk. Ut fra denne spinkle investering ble det elektrisk belysning i produksjonshallen for tremasse og til det nye Kanalbygget ute ved Bollefoss. Dette var den fĂžrste leveranse av elektrisitet til belysning fra Laugstol Bruk. Etter hvert ble ledninger fĂžrt frem til abonnenter i byen, og gatelykter for elektrisitet ble ogsĂ„ montert. Dermed ble Laugstol Bruk Skandinavias fĂžrste elektrisitetsverk som leverte strĂžm til kunder.
En ny tid hadde nÄ modnet blant folk som sÄ mulighetene med de nye teknologiske fremskritt.
En talsmann pÄ denne fronten var Gunnar Knudsen som nÄ arbeidet av all kraft for Ä fÄ organisert et interkommunalt kraftselskap for kommunene Gjerpen, Solum, Skien og Porsgrunn. Alt sÄ ut til Ä ligge til rette for en rask utvikling av elektrisiteten som energikilde. I denne kampanjen blusset interessen for gass plutselig opp igjen. Dette kan i ettertid hÞres noe merkelig ut, men i Ära etter 1910 hadde gassen faktisk renessanse i Norge. Etter intense samtaler om sammenslÄing av elektrisitets-forsyningen i GrenlandsomrÄdet, trakk Skien kommune seg ut i mars 1912. Gunnar Knudsen sammenkalte da de resterende 3 kommuner til drÞfting om sammenslÄing til ett kraftselskap. Dette fÞrte til stiftelsen av Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap ( SKK) 7.juni 1912.
Etter at Skien trakk seg ut fra el-verk samarbeidet ble det nedsatt en gassverkkomite. Komiteen la frem sin innstilling 8. juni 1912 og antydet herved at gassverket burde utvides. Der slo ogsÄ fast at det gamle gassverket pÄ Landmannstorvet var meget dÄrlig og ikke lenger tjente sin hensikt. PÄ den annen side ville det vÊre et tilbakeskritt Ä legge ned gassverket framfor Ä fÄ noe nytt. Etter denne redegjÞrelsen ble det bestemt Ä gÄ til innkjÞp av ny tomt pÄ BÞleveien.
Da gassverket pÄ BÞleveien ble satt i drift i 1915 fikk det en trang fÞdsel.
1. verdenskrig var nÄ brutt ut. Produksjonen var helt avhengig av kull, noe man i den fÞrste tiden klarte Ä fremskaffe fra Europa. KrigsÄrene satte allikevel sitt preg pÄ produksjonskapasiteten. Koks var et biprodukt fra verket som ogsÄ fikk sviktende omsetning.
Etter den 2. verdenskrig slutt hadde elektrisiteten mer overtatt som enegikilde. Gassverkets produksjon hadde vĂŠrt en god hjelper i 2 til 3 generasjoner i mange hjem og bedrifter. Den endelige slutt var 29. mai 1945 og gikk herved over i historien. Elektrisiteten var kommet for Ă„ bli.
Birger Ăvrum
Thor WĂžlner Gundersen