Broerne 6 Aktieselskap – En kort historikk
Stiftelsen av selskapet
Broerne 6 ble stiftet i konstituerende generalforsamling den 5. januar 1937. Formålet var ervervelse og utnyttelse av eiendommen Broerne matr. Nr. 6 i Skien med tilhørende vannfall. Vannkraft og produksjon av elektrisk energi var datidens store investeringsprosjekter samtidig som det var motoren i mange industriinitiativ og -prosjekter. I Telemarksvassdraget var det allerede bygget ut kraftstasjoner som utnyttet kraften helt fra Møsvannsdammen og nedover i Telemarksvassdraget og dette fallet ville komme som det siste mulige ledd i vannkraftproduksjonen etter datidens teknologi.
En av aksjonærene, O.H. Holta, var eier av kraftstasjoner på Notodden i forbindelse med Tinfos Jernverk og hadde verdifull innsikt og erfaring med vannkraft. O.H. Holtas oppkjøp av fallrettigheter i Telemark og erfaring fra sin formannstid i Møsvannskomiteen hvor han satt sammen med blant annet Sam Eyde var viktige premisser for stiftelsen av Broerne 6.
Aksjekapitalen, kr. 60.000 fordelt på 60 aksjer lydende på navn var allerede tegnet. Aksjonærene var i hovedsak tilknyttet familiene Holta og Coward og andre borgere av Skien by med tilknytning til Skiens Aktiemølle.
Det første styret bestod av Ingeniør Johan Bugge, formann, varaformann, Ingeniør Olaf Nielsen, Konsul Viggo Coward samt Ingeniør Petter Sibbern.
Kjøp av eiendommen Broerne 6
Allerede den 19. mars 1937 besluttet styret å godta Rikstrygdeverkets forslag til kjøpekontrakt på matrikkelnr. 6 på Broerne med ca. 11 mål tomt samt tilhørende vannfall. Det hele til en pris av kr. 120.000. Vannfallet var konsesjonsfritt i henhold til brev fra Det Kongelige Departement for offentlige Arbeider datert 16. juli 1924. Ved overgang av fallet fra A/S Telemark Skogeierbruk til Schiøtts Bruk fant Departementet ikke å gjøre påstand om at det trengtes konsesjon. Byfogden ble derfor instruert om å slette anmerkning i panteboken om manglende konsesjon.
Som en del av videre finansiering ble det i ekstraordinær generalforsamling 5. april 1937 behandlet avtale med Skiens Aktiemølle hvoretter ca. 10 mål tomt ble solgt til Skiens Aktiemølle for kr. 80.000. For den gjenværende tomt betalte Skiens Aktiemølle en leie på kr. 6.000 pr. år i 25 år fremover. Det ble videre avtalt at etter at vannfallet var utbygget, skulle Broene 6 sikres en netto inntekt på samme beløp utover selskapets utgifter i tillegg til betaling for den produserte kraft. Mølla fikk samtidig en rett til når som helst å kunne kjøpe det gjenværende tomteareal til kr. 60.000 samt å overta et eventuelt kraftanlegg til Broerne 6’s selvkost fratrukket avskrivninger.
Ny Kraftstasjon
Eidet II var driftsklar i 1966 og leverte (og leverer fremdeles) 9 GHW elektrisk energi – noe som tilsvarer årsbruket for 360 husstander. Til sammenligning leverte Eidet I kun 4 GWH.
Den 21. november 1970 kjøpte Broerne 6 agregatet Eidet II fra Skiens Aktiemølle for en samlet sum kr. 1.500.000. Lånet fra Industribanken ble samtidig overført til Broerne 6.
Konsesjonsproblematikk
Siden den gang har Broerne 6 stort sett seilt i medvind; bortsett fra konsesjonsproblematikken. I brev av 17. mars 1970 fra h.r.advokat Rudolf Karlsrud ble selskapet underrettet om at Departementet ville gå tilbake på sin tidligere avgjørelse fra 1924 om at vannfallet Eidet II var konsesjonsfritt. Etter forhandlinger og råd fra adv. Karlsrud ble man enige om å akseptere et forslag om at vannfallet var konsesjonspliktig, men at konsesjonsperioden på 60 år ikke skulle vare fra ervervelsen av fallet i 1937 men fra 1966 da anlegget var driftsklart. Det innebar at kraften var kon sesjonsfri i nye 60 år med vederlagsfritt hjemfall senest i 2026.
Investeringer i aksjemarkedet
Emil Aubert ble valgt som styreformann i 1969 hvor han satt sammenhengende i vervet i 45 år. Aubert etterfulgte Tom Coward som døde tidligere samme år. Auberts syn på driften av Broene 6 var det samme som for Skiens Aktiemølle; deler av overskuddet ble pløyet inn i aksjemarkedet og resten til eierne. Nå var aksjeinvesteringer ikke en beslutning som ble tatt helt uten motstand. Kaare Dahl, som var administrerende direktør i Skiens Aktiemølle i 40 år, var skeptisk i starten. Men etter hvert som dette utviklet seg i positiv retning for selskapet og etter hvert ble en betydelig inntektskilde, ble holdningen en annen.
En anekdote her var Kaare Dahls bekymring han på et tidspunkt delte med en banksjef i Skien; «Jeg er skeptisk til Auberts investeringer» sa Dahl til banksjefen. Hvorpå banksjefen spurte «hva er det for investeringer Aubert har foretatt som du er skeptisk til?». Dahl fortalte at det i hovedsak dreide seg om investeringer Aubert hadde gjort i aksjer i Hafslund. «Å ja», sa banksjefen, «han kunne gjort mye verre ting enn det». Det sies at Kaare Dahl slo seg til ro med dette.
Ut fra rentes rente perspektivet, hvor avkastning og utbytte fra aksjer delvis ble reinvestert og delvis delt ut som utbytte til aksjonærene i Broerne 6, bidro dette i all hovedsak til verdiutviklingen i selskapet.
Viktig for selskapet på 80 tallet var investeringene i Hafslund, som senere ble Nycomed, deretter Amersham og til slutt General Electric. Disse selskapene bidro i stor grad til verdiutviklingen og i Auberts formannsperiode ble det delt ut 46,2 millioner kroner i utbytte – i all hovedsak grunnet nettopp disse aksjeinvesteringene.
Aksjonærene i Broerne 6 betalte aldri inn mer til selskapet enn de opprinnelige kr. 60.000 ved stiftelsen i 1937. De fikk hele tiden utbytte av sine penger, et utbytte som de siste år utgjorde i størrelsesorden kr. 3.5 mill. De opprinnelige 60 aksjene a kr. 1000 pålydende er i de senere år utvidet gjennom deling (aksjesplitt) til i alt 2.160 aksjer a kr. 250 pålydende. Broerne 6 opparbeidet seg etter hvert en portefølje av aksjer med en kursverdi på mer enn 40 millioner kroner. Grunnlaget var således lagt for et fortsatt liv for selskapet ut over 2026 da kraftstasjonen skulle overføres Staten vederlagsfritt.
Brann
I 2008 var det brann i kraftstasjonen. For første gang siden igangsettelsen av turbinene i 1966 og etter uavbrutt drift i 42 år måtte driften stenges helt ned. Det var det elektriske styringssystemet og tilknyttede tavler som brant opp og en relativt omfattende reparasjon og oppgradering måtte utføres. Det var store og omfattende arbeider som kostet 3,8 millioner kroner for Broerne 6 og 4,1 millioner kroner for Skiens Aktiemølle.
Ny laksetrapp i Møllefossen
I 2016 ble Broerne 6, Skiens Aktiemølle og Skagerak Kraft (som eiet den tredje turbinen Eidet III i Møllefossen) forespurt av Skien kommune om å medfinansiere ny laksetrapp. Daværende laksetrapp ble bygget i 1977 og var nå i en elendig tilstand, spesielt etter at flommen i 2015 hadde ødelagt konstruksjonen ytterligere.
Parallelt med dette ble Eidet I og II innkalt til konsesjonsbehandling av Fylkesmannen i Telemark.
Motivet bak denne henvendelsen var initiativet fra Fylkesmannen om å legge til rette for bedre opp og nedvandring av fisk og ål i Møllefossen.
Samtidig hadde Broerne 6 og Skiens Aktiemølle engasjert et konsulentselskap (Akva-Niva) til å kostnadsberegne tiltak for å imøtekomme Fylkesmannens krav til opp- og nedvandring av fisk i Møllefossen. Dette var tiltak som var omfattende og estimatet endte på 16,3 millioner kroner. Under enhver omstendighet var dette investeringer som lå utenfor Broerne 6 (og Skiens Aktiemølles) kapasitet. Samtidig ville en fremtidig konsesjonsavgjørelse sette eierskapet i fare. Både Broerne 6 og Skiens Aktiemølle (samt Skagerak Energi) valgte i fellesskap å bidra med betydelige midler (3,1 millioner av i alt 7,5 millioner kroner) til oppbygging av den nye laksetrappen slik Skien kommune ville ha den. Uten dette bidraget ville laksetrappen vært vanskelig å realisere. Laksetrappa som sådan må sies å være vellykket for så vel for fisk på vandring som for skuelystne skiensborgere.
Salg av kraftstasjonen
Situasjonen i 2015 med nye, skjerpede krav til opp- og nedvandring av fisk i Telemarksvassdraget, konsesjoner som var i ferd med å løpe ut og det forhold at Skiens Aktiemølle allerede var løst opp og under avvikling, var elementer som gjorde beslutningen om salg av kraftstasjonen som et naturlig valg.
Det må også tillegges at administrasjonen i Broerne 6, som bestod av Tormod Stensland, ikke hadde kapasitet på å drive kraftproduksjon under de nye vilkår slik som et ordinært kraftselskap er.
Broerne 6 og Skiens Aktiemølle tok derfor felles affære overfor Skagerak Kraft for et salg av Eidet I og II. Bakgrunnen for dette var konsesjonsproblematikk, krav om tiltak for opp- og nedvandring av fisk og selvsagt oppløsning av både Skiens Aktiemølle. I tillegg ble også Broerne 6 vedtatt oppløst. Summen av disse hendelsene førte til at Eidet I og II i kontrakt av 4. juli 2017 ble solgt til Skagerak Kraft for nær 20 millioner kroner – 13,8 millioner til Broerne 6 for Eidet II og 6,1 millioner til Skiens Aktiemølle for Eidet I.
Oppløsning av selskapet
Dermed lå alt til rette for et naturlig opphør av selskapet. Største eier i Broerne 6 var Skiens Aktiemølle som eide 20 % av selskapet. I august 2015 hadde Skiens Aktiemølle sluttført salget av eiendommene i Skien sentrum og på Eikornrød til Norgesmøllene. De gjenværende verdier i selskapet var aksjer, bankinnskudd og kraftstasjonen Eidet I.
I 2015 ble det gjort en sondering blant de største aksjonærene i Skiens Aktiemølle og man meldte til Oslo Børs den 22. oktober 2015 at Skiens Aktiemølle «..har satt i gang en gjennomgang og vurdering av selskapets strategiske muligheter. Avvikling av selskapet er ett alternativ».
På den ordinære generalforsamling 5. april 2018 ble Skiens Aktiemølle enstemmig vedtatt oppløst. Underveis var selskapets kraftstasjon Eidet 1 solgt til Skagerak Kraft sammen med Broerne 6 sin kraftstasjon Eidet II.
Med dette som utgangspunkt var veien kort til avvikling og etter ønske fra flertallet av aksjonærene ble Broerne 6 A/S endelig vedtatt oppløst 3. oktober 2019.
De 60.000 kroner som ble investert i Broerne 6 i 1937, var ved oppløsningen i 2018 verdiberegnet til 27.683 pr aksje, totalt 47,8 millioner. I tillegg hadde aksjonærene siden 1937 mottatt i alt 92,8 millioner kroner i utbytter.
De opprinnelige 60.000 kroner som ble investert i selskapet i 1937 hadde således gitt eierne totalt kr. 140,6 millioner i utbetalinger. En trofast aksjonær fikk med andre ord en god avkastning på Broerne 6 aksjen.
Et lite industrieventyr var over, men investeringen fra 1937 gir fortsatt kraft til lokalsamfunnet.
Emil Aubert/George Aubert 30.11.2022