Hjem » Referat » Referat fra Tuddaltur
 

Artikler

VERDENSARVEN - TELEMARKS INDUSTRIEVENTYR

"Historielaget inviterer til tur....  Notodden og Rjukan onsdag 21.juni-17

Ja visst var det et eventyr - skapt av oppfinneren Birkeland, ingeniøren Eyde og svensk og fransk kapital og – ikke minst – av naturen selv, som bidro med luft, stein, vann og en enorm fossekraft. Og alt skjedde uhyre raskt: Fra Eyde og Birkelands møte i 1903 hvor deres felles ideer og kunnskap ble lansert overfor kapitalkreften - til den første fabrikken ble satt i drift allerede i 1905 med fremstilling av syntetisk kvelstoffgjødsel. Industrisentrumet som vokste frem på Notodden og Rjukan var i verdensmålestokk! Og eventyret vokste seg stadig større med Rjukan og Herøya og alle forgreningene som spredte velstand og gode vilkår – ikke bare i Telemark, men i hele landet.

- Ja, dette er vel verdt et besøk for å se og høre hvordan dette industrieventyret har satt spor etter seg i samfunnet! 

Velkommen til en svært interessant og aktuell orientering i Verdensarven!

- Vi reiser med TeleTur-buss onsdag 21.juni kl.0815 fra parkeringen vest for Skagerak Arena direkte til Notodden og til industrimuseet Lysbuen. Her får vi i ord og bilder fortalt den eventyrlige historien om Birkeland og Eydes geniale oppfinnelse som etter hvert ledet til en industriell revolusjon. Etter omvisningen er det mulighet å handle i kafeteriadisken.
Storegut

På vei videre mot Gransherad har vi fått med oss en god forteller, Bjørn Frode Moen, som har jobbet mye med produktet Verdensarven. Han følger med til Tinnoset, og her ligger Storegut klar for å bringe oss på den 1,5 timers lange båtturen over Tinnsjøen.  Underveis tar vi oss tid til en kopp kaffe og et karbonadesmørbrød. Bussen står klar når vi legger til ved Mæl, og turen gjennom Rjukan står for tur. Den langstrakte industribyen har etablert seg langs Månaelva, og vi passerer bl.a.Såheim kraftstasjon, en gang verdens største.  Men vi skal videre -  til den ruvende Vemork kraftstasjon, som ligger på en trang hylle ut mot stupet. Her holder Norsk Industriarbeidermuseum til, Det er smalt og bratt opp til museet, så en minibuss tar oss over hengebrua og videre inn på det spektakulære området som vi har sett utallige ganger i dramatiske Tungtvannsfilmer. Ved ankomst får vi servert et varmt måltid, stek m/tilbehør og kaffe, før omvisningen står for tur. Samlingene er omfattende, og det blir tiden som bestemmer hva vi rekker før vi forlater stedet ca kl.1900..

Veien hjemover har vi valgt å legge om Gaustatoppen og Tuddal, så det bærer ned mot Rjukan igjen før vi svinger oss opp Svineroi på vei mot det magiske fjellet. Det er årets lengste dag, og vi kan vel håpe på godvær når vi tar en stopp ved Langefonn/Flisetjønnskaret og beundrer utsikten. På raske hjul går turen gjennom Tuddal til Sauland og retur til Skien via E-76 og RV 360. Dagen er nok på hell før vi er hjemme i Skien. 

Historielaget forbeholder seg rett til eventuelle endringer______________________________


Pris for turen med 40 påmeldte er kr. 1050,- pr.pers. som omfatter

- tur Skien-Notodden-Rjukan-Sauland-Skien m/TeleTur buss
- omvisning Lysbuen industrimuseum
- minibuss og omvisning Vemork museum og kraftstasjon
- båttur m/Storegut over Tinnsjøen (den alene koster kr.350,-)!
- smørbrød m/kaffe på båten
- varmt måltid på Vemork
- ledsager Bjørn Frode Moen i bussen 

Bindende påmelding innen 15.mai til         

Ingrid Sørbø                          mob. 977 37 970
Kari Forsberg                        mob. 467 88 712     
Historielagets turkonto: 2610.18.87285


 

Ta det med ro – dere som har vært i arkivet med forskningsprosjekter, eiendomsspørsmål og slektsspørsmål – oppslaget i Varden for noen dager siden er betydelig overdrevet!

742 hyllemeter skolearkiv skulle være mugg-infisert, fikk vi vite. Hvor det tallet kommer fra, er umulig å skjønne – hvis det da ikke er for å «slå» våre 741 protest-underskrifter mot nedlegging av arkivet i Skien. Faktum er at kommunen har 152 hyllemeter skolearkiv på Bergsland!! Vel, vel, administrasjonens måte å argumentere på kjenner vi fra før!     Det kan ellers nevnes at mugg-jegerne fant i alt 14 enkeltdokumenter med mugg (på mer enn 1200 hyllemeter arkiv), altså litt over ett dokument pr. 100 meter. Og alle mugg-tilfellene er fra rådhuskjelleren eller den gamle brannstasjonen / skolekontoret i Skistredet. Rapporten slår nemlig fast at mugg ikke kan oppstå eller utvikle seg med slik luftfuktighet og temperatur som vi hele tiden har hatt på Bergsland (ca 50 % luftfuktighet og 19-20 grader). Bergsland er altså frikjent for å være mugg-kilden! Anlegget er meget godt vedlikeholdt og fungerer slik det skal – det vet også eiendomsavdelingen, der noen nå rister på hodet.
Det må også nevnes at det hele tiden blir tilført friskluft inn i arkivet.

Verstingen er rådhuskjelleren. Det er 17 år siden jeg første gang påpekte de elendige arkivforholdene der, men det arkiveres der fortsatt. Jeg har ikke hørt at HMS-avd har interessert seg for forholdene der, men jeg kan ta feil. Rådmannen har påstått at det er tatt prøver der (kanskje etter at jeg etterlyste det i «arkiv-kampen»), men til tross for flere etterlysninger, har jeg ikke sett noen rapport om dette. For dette gjelder jo i høyeste grad min helse, som ingen har brydd seg om, før undersøkelser ble satt i gang for å diskvalifisere Bergsland, slik at IKA Kongsberg ble mer spiselig.

Kommunen burde selvsagt ha tatt prøver på Bergsland før. Gang på gang har jeg påpekt mugg og støv i rådhuskjelleren, uten reaksjon fra arkivansvarlig i kommunen. Hadde man foretatt målinger, kunne man kanskje ha fått en bedre avtale med IKA Kongsberg. Slik det nå er, må Skien ta alle utgiftene ved desinfisering før IKA vil ha våre arkivsaker – 9 millioner, ifølge Varden. Andre steder burde vel også undersøkes: Hva med det tidligere skolemuseet (hvor det vel nå er barnehage)? Der lå en mengde skoleprotokoller, hentet fra lagerrom på diverse skoler. Disse protokollene er nå på Bergsland. Men hvor er de 590 hyllemeter infisert skolearkiv som ikke er på Bergsland. Etter et slikt oppslag i avisa, må kanskje kommunen forberede seg på erstatningskrav også?

 

Thor Wølner Gundersen

 


 

Gatenavn i Skien - 3


Are Frodesvei

 

 

Jeg har flere ganger undret meg over hvem Are Frode var. Han har fått en gate oppkalt etter seg på Mæla i Skien, og må derfor ha vært en kjent mann. Av navnet har jeg skjønt at han var fra Island og at han har vært en klok mann. Frode betyr som kjent klok eller lærd.

Da jeg begynte å undersøke litt om denne mannen, viste det seg å være riktig. Jeg fant ut at Are Torgilsson Frode var en ansett og lærd mann på Island. Han var sønn av Torgils Gellirsson, som var sønn av Torkjell, og Are Frode kan føre slekta tilbake til sagnkongene i Uppsala.

Are var den første og mest kjente islandske historiker og kronikør i middelalderen. Han er en av forfatterne av Islendigabok som i detalj redegjør for de norske ættene som bosatte seg på Island. Han var også den første av de islandske forfatterne som skrev på norrønt mål, til tross for at han var vel kjent med latin. Til tross for at han skrev om sin egen familie, var han svært sparsom med opplysninger om sitt eget liv.

Noe vet vi likevel: Han ble født i 1067 som sønn av Torgils Gellirsson og Jóreidr. Faren hans døde tidlig, og Are kom i fostring hos farfaren. Da farfaren døde i 1073, kom Are til Hall Torarinsson i Haukadal.

Snorre Sturlasson har beskrevet Hall som «meget klok og sterk i hukommelsen». Are bodde i Haukadal til han var 21 år, og etter det har vi få opplysninger om livet hans. Vi vet at han giftet seg og fikk en sønn, og sønnesønnens etterkommere førte Ares slekt inn i slekta til Snorre Sturlasson. Are døde i 1148, 80 år gammel.

Are Frode ble h
øyt ansett i samtiden. Han var prest og forfatter. Han skrev nøkternt og rett fram, uten kunstneriske pretensjoner, ble det sagt. Islendingabok ble skrevet rundt hundre år før Snorres skrifter. Boka omhandler Islands historie fra første innvandring til 1122. Den ble skrevet i to utgaver. Den eldste er dessverre gått tapt. Den inneholdt en kronologi over de norske kongene. Den har blitt priset for at den la grunnlag for den nordiske historieskrivingen. Den andre utgaven finnes på Árni Magnússon institutt i Reykjavik.

Det er vel ikke sikkert at byplanleggerne som plasserte Mæla ungdomsskole i Are Frodes veg visste alt dette, men en kan vel si at de har vært heldige med plasseringen av en læreanstalt i gata til en så lærd og kunnskapsrik mann. Vi får håpe hans kunnskap smitter over til dagens elever!

 

Torild Wølner Gundersen

 

 

 

MØTER

Høsten 2017

 

 -----------------------------------------------------------------------------------------

September-møtet 

 

26. September kl 18:30 i
Hauges Mindes lokaler.

Rorgemoen vil ta for seg brynesteinsindustrien,
med utvinning, transportmetoder, veivalg - og hvor viktig dette produktet har vært for hele fylket.
Vi får også vite om hvor omfattende handelen med Eidsberg-bryner var i Europa. 

 

Entre kr 100 for medlemmer, andre kr 150.

Utlodning og bevertning.

VELKOMMEN 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Øvrige møter på høsten 2017:

24 oktober og 21 november.

 

Vi kommer tilbake med detaljer i neste nummer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gatenavn i Skien - 3


Rektor Ørns gate

 

 

I vår serie om gatenavn i Skien har vi nå kommet til Rektor Ørnsgate. Det er derfor naturlig å undersøke litt om rektoren ved Skien lærde skole som har fått gaten oppkalt etter seg.

Rektor Knut Ramshart Ørn tilhørte solide familier i Skiensområdet. Hans far var kjøpmann i Skien, Hans Ørn, og moren Else Dorothea var datter til sognepresti Solum, Knud Ramshart. Skiens lærde skole stod ferdig i 1822, på Handelstorget, rett sør for kirken. Blant søkerne til stillingen som overlærer var Knud Ramshart Ørn. Han hadde ført en omflakkende tilværelse. Etter glimrende eksamener ved Københavns universitet, ser det ut til at han måtte avbryte studiene for å skaffe penger til resten av utdannelsen. På denne tiden traff han Ida Brun, som han ble ulykkelig forelsket i, og som han nok aldri klarte å glemme. Han dro hjemover og var huslærer hos sognepresten i Lårdal i hele syv år, bodde et år i Jarlsberg og var noen år  adjunkt ved Trondhjem lærde Skole. Fra starten i 1823 var Ørn overlærer, fra 1828 med tittelen rektor, ved Skien lærde Skole – latinskolen. Hans hovedfag var norsk og latin, men han underviste også i gresk. Han fikk ganske snart et navn i norsk skolehistorie og nøt stor anseelse. Han var en pedagog langt over det vanlige, med en frisk og personlig undervisning som elevene likte. Blant hans elever er det flere store personligheter i norsk historie, men de dyktigste og mest kjente er historikeren P.A. Munch og juristen A.M. Schweigaard. Da Schweigaard senere trengte penger for å fullføre sine studier, skaffet Ørn han en kortvarig ansettelse ved latinskolen. Rektor Ørn trakk seg tilbake i 1841 på grunn av dårlig helse, og han døde i Skien 16. oktober 1843, I 1850-årene fikk hans tidligere elever reist et monument i støpejern ved rektor Ørns grav på kirkelunden på Lie. Ca 150 år senere sørget Historisk Forum i Skien for at dette nygotiske minnesmerket, som var sterkt forvitret, igjen fremstår i fordums prakt – til ære for en av byens store sønner.

 

 

Thor Wølner Gundersen