Hjem » Referat - møter og turer » Ukatogorisert » Referat 24 april 2018
 

Referat fra medlemsmøte – tirsdag 20. mars 2018

haugan55 persr kom på medlemsmøte tirsdag for å høre foredrag av Verdensarv-koordinator Øystein Haugan. Han hadde kalt sitt foredrag «Fra fattig til rik på 100 år».
Dette var meget bra – en sprudlende Haugan tok oss med på en reise i historien om Notodden, Rjukan og ikke minst Norsk Hydro. Sentralt i dette stod industrimannen Sam Eyde og professoren og oppfinneren Kristan Birkeland.

Norsk Hydro ble stiftet 2. desember 1905 – og industrieventyret startet opp på Notodden med verdens første fabrikk for produksjon av kunstgjødsel 2. mai 1905. Dette var en kraftkrevende prosess og Birkeland så raskt potensiale i Rjukanfossen som lå strategisk til i Vestfjorddalen. På ti år ble Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en hel by – et samfunn med over 10.000 mennesker. Her var det ikke tid for byråkrater og utredninger i øst og vest.

En rask tur innom Tungtvannsaksjonen – en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig hørte selvfølgelig med til kveldens foredrag.

Hele industri eventyret rundt Notodden, Rjukan og Norsk Hydro representerer noe unikt i verdens sammenheng og er viktig å beskytte for fremtiden. Derfor kan vi være stolte av at Telemark nå er representert på UNESCOs verdensarvliste.


Haugan underholdt i tillegg med gode historier, sang og stev. I det hele en flott og lærerik kveld.

Etter foredraget var det snitter, kaffe, boksalg og lotteri med mange fine gevinster.


Inge Bjørbæk

 

Referat fra forsommerturen til Stavern og Horten 26.mai 2018

 

Med interessante turmål på programmet ble det 34 deltakere som dro av gårde fra Skien i strålende solskinn mot Stavern. Her ventet historiker Nils Melau på oss ved den vakre Fredriksvern kirke. Med stor fortellerglede ga han deltakerne et solid innblikk i stedets sjømilitære fortid. Det var spesielt under Den store nordiske krig at havnen i Stavern var svært sentral, og sjøhelten Tordenskiold, som ruver i skulptur på torvet, benyttet ofte de gode havneforholdene her på tokter langs kysten. Kaserner og andre militære bygninger preger stedet, som fremstår som et svært attraktivt og velholdt område. Omvisningen ble avsluttet ved Minnehallen, det nasjonale minnesmerket for falne sjøfolk under to verdenskriger,- et verdig monument i et mektig naturområde.-

- I Horten var det Marinemuseet som sto i fokus, og med to guider fikk vi interessant omvisning i det store museet. Sterkest inntrykk gjorde nok de store modellene av seilskutene, som vitnet om et nitidig arbeid gjennom tusenvis av timer. Mange av deltakerne skulle nok gjerne ha fordypet seg enda lenger i de forskjellige objektene, men også en gammel u-båt skulle besøkes før vi kunne si oss ferdig med besøket.

-Sulten hadde allerede gnaget lenge, så da vi satte oss til bords på restauranten ”Fishland” og fikk servert en fantastisk fiskesuppe med tilbehør- stilnet samtalene. En lekker dessert og kaffe avsluttet måltidet, og det var tid for hjemtur. Dessverre fikk vi ikke gleden av å kjøre RV 303- Ra-veien, hvor fornminnene ligger tett i tett. Sjåføren refererte til kjøre-hviletider, som han måtte forholde seg til, og vi kom til Skien en time tidligere enn forventet.

- Dessverre ble turen ikke den flotte opplevelsen vi hadde ønsket oss på grunn av bussen, som alldeles ikke holdt mål. Dette kom til å prege kjørerturen og selvsagt også minnet om en tur som kunne blitt helt super!

I.S.     

Referat fra medlemsmøte – tirsdag 24. april 2018

80 personer hadde funnet veien til Hauges Minde på en fin vårkveld.
Kveldens foredragsholder var «geolog» Alf Olav Larsen som fortalte om «Minner i Marka» - gruvedriften i Skien Vestmark gjennom 300 år.
Vestmarka er området fra Nordsjø i vest – Falkumelva i øst – Vadrette og Meierelva i sør - Geitebuvarden i nord mot Valebø. Et område på 5 x 20 km.
Larsen startet kveldens foredrag for ca. 1.5 milliarder år siden da grunnfjellet i området ble dannet.

Gjennom voldsomme forandringer av jordskorpa - er sedimenter avsatt og forstenet for senere å forvitre i stor skala. Vulkaner med lavastrømmer har rent ut og fylt sprekkene i fjellet. Metallholdige gasser trengte frem i jordskorpa, og det ble avsatt forskjellige slags malmer. I området er det særlig jernmalmen som er fremtredende.
alf olavBergverksmester Hans Glaser sendte melding til danskekongen i 1538 om de funnene av jernmalm som ble gjort i Vestmarka. Dette dannet grunnlaget for en storstilt bergverksindustri i området – fra små skjerp til store gruveprosjekter. Kjente gruvenavn er Breigangen, Langgangen, Glaserstollen, Bruberg, Magnetlia og Prebenkollen. Det skal ha vært ca. 400 gruver og skjerp i området.
Malmen ble drevet ut med hakking, fyrsetting og sprengning med krutt. Glaserstollen er et fint ekspempel på bruk av fyrsetting.

Larsen fortalte om Fossum Jernverk – etablert i 1539 og nedlagt i 1867 – dette etter ca. 330 års drift.
Idag er det bare slagghauger og krutthuset som er igjen av jernverket.
For å få smelte ut jernet av jernmalmen, gikk det med store mengder trekull. Bøndene i Gjerpen var pålagt å skaffe verket trekull, og vi kan den dag i dag se merker etter kullmiler mange steder i området.
Alf Olav Larsen holdt et engasjert og flott foredrag om et meget interessant kulturområde.
For de som er interessert i historien om Vestmarka – se Nye Grenlandsboka til Jan Erik Tangen.

Etter foredraget var det snitter og kaffe. Siste post på programmet var som vanlig lotteri med blomster, bøker og konfekt som gevinster. Det var også denne gang tilbud på en del av våre Byminnebøker.


Dette var siste medlemsmøtet før ferien på Hauges Minde. Vi starter imidlertid opp etter ferien med mange interessante foredrag til høsten. 26. mai er det en forsommertur til Karljohansvern i Horten.

Inge Bjørbæk

 

 

Fra oljelamper til
elektrisk belysning


Da de mørke høstkveldene seg innover Skien by og omegn var det ikke liketil å ta seg frem på veier i gamle dager. Gatebelysning eksisterte ikke. Skulle man ut og gå i mørketiden måtte man ha oljelampe i hånden som belysning for å finne frem. Slik var det helt frem til første halvdel av 1800 tallet.

Etter denne tidsperiode og fremover skjedde det stadig utvikling på flere områder. Vi ser at i 1864 startet Skien's Gaskompani opp. Et fremskritt som fikk følger for tilberedning av mat og likeledes til belysning av våre veier. Et antall av inntil 30 gasslamper ble montert innen byområdet i første omgang. Fram til 1899 var antallet av lamper steget til 80. Gassledninger ble fremført til lampepunktene i gatene og samtidig til eiendommer som ønsket å abonnere på denne varmekilden. En ny teknologi hadde gjort sitt inntog i Skien.

Dette første gassverket ble anlagt ved den gamle kirkegården på nåværende Landmannstorv i 1864. Etter 26 års drift, frem til 1890, var dette anlegget foreldet og nedslitt.

Nye eiere overtok med påfølgende modernisering og utvidelse av kapasiteten. De nye eierne var H.C. Hansen, Nils Kittilsen og Gunnar Knudsen som i 1873 hadde startet opp Laugstol Bruk. Laugstol Bruk produserte tremasse og lå innerst i Hjellevannet (Døleviken). Her disponerte de 1200 hk. i vannføringen fra Hjellevannet ned    til Bryggevannet ( fallhøyde ca. 4 meter ). En turbin var installert som drivkraft for slipe-apparatet. Dermed var en ny utvinnelse av vannkraften tatt i bruk som tidligere bare hadde vært forbeholdt sagbruk- og mølledrift.

2 år tidligere ( 1871) hadde Thomas Edison i Amerika oppfunnet og satt i gang fremstilling av glødelampen. Gunnar Knudsen, som var en av innehaverne av Laugstol Bruk, talte ivrig for denne saken og så muligheten til å utnytte denne oppfinnelsen som belysning for industrien.

Etter Edison's oppfinnelse ble det i 1885 installert en Fransis turbin og dertil dynamo for framstilling av elektrisitet på Laugstol Bruk. Ut fra denne spinkle investering ble det elektrisk belysning i produksjonshallen for tremasse og til det nye Kanalbygget ute ved Bollefoss. Dette var den første leveranse av elektrisitet til belysning fra Laugstol Bruk. Etter hvert ble ledninger ført frem til abonnenter i byen, og gatelykter for elektrisitet ble også montert. Dermed ble Laugstol Bruk Skandinavias første elektrisitetsverk som leverte strøm til kunder.

En ny tid hadde nå modnet blant folk som så mulighetene med de nye teknologiske fremskritt.
En talsmann på denne fronten var Gunnar Knudsen som nå arbeidet av all kraft for å få organisert et interkommunalt kraftselskap for kommunene Gjerpen, Solum, Skien og Porsgrunn. Alt så ut til å ligge til rette for en rask utvikling av elektrisiteten som energikilde. I denne kampanjen blusset interessen for gass plutselig opp igjen. Dette kan i ettertid høres noe merkelig ut, men i åra etter 1910 hadde gassen faktisk renessanse i Norge. Etter intense samtaler om sammenslåing av elektrisitets-forsyningen i Grenlandsområdet, trakk Skien kommune seg ut i mars 1912. Gunnar Knudsen sammenkalte da de resterende 3 kommuner til drøfting om sammenslåing til ett kraftselskap. Dette førte til stiftelsen av Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap ( SKK) 7.juni 1912.

Etter at Skien trakk seg ut fra el-verk samarbeidet ble det nedsatt en gassverkkomite. Komiteen la frem sin innstilling 8. juni 1912 og antydet herved at gassverket burde utvides. Der slo også fast at det gamle gassverket på Landmannstorvet var meget dårlig og ikke lenger tjente sin hensikt. På den annen side ville det være et tilbakeskritt å legge ned gassverket framfor å få noe nytt. Etter denne redegjørelsen ble det bestemt å gå til innkjøp av ny tomt på Bøleveien.
Da gassverket på Bøleveien ble satt i drift i 1915 fikk det en trang fødsel.
1. verdenskrig var nå brutt ut. Produksjonen var helt avhengig av kull, noe man i den første tiden klarte å fremskaffe fra Europa. Krigsårene satte allikevel sitt preg på produksjonskapasiteten. Koks var et biprodukt fra verket som også fikk sviktende omsetning.

Etter den 2. verdenskrig slutt hadde elektrisiteten mer overtatt som enegikilde. Gassverkets produksjon hadde vært en god hjelper i 2 til 3 generasjoner i mange hjem og bedrifter. Den endelige slutt var 29. mai 1945 og gikk herved over i historien. Elektrisiteten var kommet for å bli.


Birger Øvrum