Hjem » Referat » Referat fra førjulstur til Seljord og Vinje 2014
 

TIL TUDDAL I STRÅLENDE VINTERVÆR

Atter en gang samlet vi oss på Lietorvet for å dra på tradisjonell juletur. Det var tydelig at Tuddal var et populært reisemål for turen ble fulltegnet.

Sjåføren vår, Jostein Groven, hadde pusset bussrutene ekstra godt, så vi kunne nyte naturen i det fine været på vei gjennom fylket.

På historielagets siste møte var det blitt fokusert spesielt på Gvarv, som et mulig fødested for Olav den hellige, og fagfolk ser ikke helt bort fra at Lindheim gård på Gvarv kan være stedet. Fra bussen kunne vi se storgården ligge dominerende på et svakt høydedrag, ikke langt fra Tinghaug. Gårdene her har spesielt gode jordbruksforhold og er særlig velegnet til fruktdyrking,

Nyhuus Gård, som ligger sentralt i bygda, hadde i generasjoner satset på å dyrke frukt. Dagens drivere Kari Nyhuus Holtskog og mannen Halvor, ga oss en hjertelig velkomst da bussen svingte inn på tunet. Vi fikk høre historien om bestefarshagen med de gamle trærne som ennå bar frukt, selv om dagens produksjon baserer seg på nyere sorter. I tillegg til fruktdyrking driver ekteparet også et bildegalleri, og den interessante juleutstillingen kunne bl.a. by på ikonmalerier, grafikk og oljemalerier. Nydelige håndarbeider var også til salgs. Og flere sikret seg nok noen julegaver.

Men vtuddal kirkei skulle videre til Telemarksgalleriet på Notodden, hvor ledelsen for første gang arrangerte julemarked. Den store verkstedhallen var smekk full av utstillere og håndverkere med et rikt utvalg av egne produkter. Etter å ha fått litt å spise var vi ikke sene om å orientere oss blant alle de vakre håndarbeidene.

Flere valgte også å se den nye museumsavdelingen som var blitt åpnet i september. Museet tar for seg tidenes viktigste norske oppfinnelse, nemlig Birkelands lysbueovn og produktet kunstgjødsel, som i sin tur ble gjort tilgjengelig for verden gjennom gründeren Sam Eyde. Oppstarten av Norsk Hydro, som fant sted på Notodden i 1905, var med på å forandre Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn. Den andre avdelingen i museet viser malerier med motiv knyttet til kraftutbyggingen, slik noen av gullaldermalerne Christian Skredsvig og Theodor Kittilsen har fremstilt det. Disse samlingene er en del av grunnlaget for Norges søknad om å komme med på UNESCOs verdensarvliste knyttet til industrien i området Rjukan-Notodden.

Etter halvannen times opphold var vi igjen i bussen med kurs mot Tuddal. Straks vi tok av fra E 134 ved Sauland, møtte vi snøen, ikke de store mengdene, men et fint dekke som skapte julestemning.

Tuddal kirke ligger sentralt i veidelet mot Bondal, en vel 200 år gammel trekirke i korsplan med 130 sitteplasser.

Da vi gikk ut av bussen ble vi tatt i mot av Anund Sisjord, som ledet oss inn i kirkerommet. Her var det godt og varmt, og mens vi satt der i benkeradene fortalte Sisjord villig om kirken og bygda. Kirken hadde erstattet en eldre stavkirke som hadde vært både skrøpelig og for liten for en voksende befolkning. Mens vi nøt stunden og lyttet til Sisjords vakre tuddal-dialekt, benyttet sjåføren vår anledningen til å legge på kjettinger. Veien videre gikk jo opp de bratte Solheimkleivene, og da var det om å gjøre å være godt skodd. Tuddal høyfjellshotell ruvet mot en rødgul kveldshimmel da vi kjørte inn på tunet, og det islagte vannet foran hotellet ga et blekt gjenskinn.

En skjønn vinterkveld !

 

Femti personer invaderte lokalene, og hver og en ble tatt godt i mot. Her inne var det virkelig pyntet til jul. Gamle, vakre møbler og andre gjenstander ga oss nok å se på mens vi ventet på å gå til bords. Før maten ble servert ga vertinnen oss en fyldig orientering om hotellets 115-årige historie, fra turismens inntog i Telemark med Gaustatoppen og Rjukanfossen som de mest spektakulære reisemål til dagens hotelldrift med satsing på egenprtuddal hoyfjellshotelloduserte råvarer.    
En liten forrett laget på søtpotet, kom som en overraskelse før pinnekjøttet, selvsagt fra egne lam, og
karamellpuddingen smakte som alltid, deilig.

Etter måltidet gikk vi over tunet til Gildehallen hvor bygdas velkjente ”felespelar” Knut Buen skulle underholde!

Mens vi satt der, tett samlet ved peisilden og koste oss med kaffe og småkaker, lyttet vi til Buens filosofiske betraktninger og imponerende felespill. Selvsagt fikk han applaus!

Men det var snart tid for hjemtur, og mens vi solgte bøker og hadde utlodning underveis, gikk turen tilbake til Skien ganske raskt. Før bussen svingte inn på Lietorvet takket Thor W. Gundersen for god oppslutning om arrangementet og ønsket alle en god jul og vel møtt på nyåret.    

           Ingrid Sørbø