Hjem » Referat » Artikler
 

Strålende avslutning på vårhalvåret for Skien Historielag.

Lørdag 14.juni stod vårens siste begivenhet for historielaget på programmet, nemlig turen til Bogstad og Eidsvoll. I år viste det seg at styret hadde valgt et meget populært reisemål. Turen ble nemlig fulltegnet på få dager, og det ble også satt opp venteliste i tilfelle noen skulle melde avbud.

Lørdag morgen startet vi altså fra Lietorvet i Tele-Turs gode buss. På bussen fikk vi orientering av Thor Wølner Gundersen om begivenhetene i Europa som førte til Napoleons fall og freden i Kiel med den følge at Norge ble gitt bort til Sverige. Torild Wølner Gundersen gav et innblikk i lokale forhold under nødsårene og trefningene med Sverige.

Turen til Bogstad gikk fort unna på fine veier, og vi kom fram i god tid før omvisningen. I det nydelige været ble tiden brukt til spasering i den vakre parken rundt gården. Det var et syn å skue utover det blå Bogstadvannet med den grønne gressplenen foran. Ned mot vannet lå også et idyllisk lysthus og innbød til besøk. Det var også moro å se statuene av de tre søstrene Mimi Eek, Lucy Høegh og Karen Aall.

Siden vi var en stor gruppe, måtte vi deles i to ved omvisningen inne i huset. Det var en fornøyelse å bli vist rundt i den praktfulle bygningen. Vi fikk et godt innblikk i historien til både huset og dets eiere. På veggene var det mange portretter av de som hadde eid Bogstad og deres familie. Den første eieren vi hørte om het Morten Leuch. Han giftet seg med sin kompanjongs søster, Mathea. Ekteskapet varte ikke lenge, da Morten Leuch døde tidlig. Enken giftet seg så med Bernt Anker. I 1772 solgte hun eiendommen til sin manns bror, Peder Anker, og med ham begynner gårdens storhetstid. Vi fikk høre om Carl Johan som var en flittig gjest på Bogstad. Vi fikk fortalt hvordan kronprinsen overtalte Peder Anker til å bli Norges første statsminister i den nye unionen, en stilling han hadde i mer enn sju år. Peder Ankers svigersønn, Wedel Jarlsberg, ble finansminister, så i denne familien var det samlet mye politisk makt.

Vi ble ført rundt i de forskjellige rommene. I festsalen satt vi ned og fikk bl.a. høre om den store dannelsesreisen Peder Anker og hans to brødre hadde i ungdommen. De hadde med seg egen lærer og var på reise i flere år. Vi ble orientert om alle maleriene på veggene i salen, bilder som var inspirert av Caravaggio og Leonardo da Vinci. Symmetri var på moten i denne tiden, og det kom til syne i både måten maleriene var hengt opp på og på møblenes plassering i rommene. I et av kvinnenes soverom var det til og med laget en dør på hver side av senga ut til en gang som var for de ”usynlige” tjenerne.

Etter omvisningen fikk vi servert lunsj, og så gikk turen videre til Eidsvoll.

Igjen var det orientering på bussen, denne gangen om valget på representanter til Eidsvoll fra Bratsberg Amt.

Eidsvollsbygningen lå badet i sol da historielaget ankom. Etter litt fotografering ble vi igjen delt i to grupper for omvisning i den

 

ærverdige bygningen til Carsten Anker, Peder Ankers fetter. Det var spesielt å sitte på benkene i salen der eidsvollsmennene satt for 200 år siden. Salen var ikke ferdig da den ble brukt til grunnlovsforhandlingene, og for å bøte på manglende lister rundt dørene, hadde Carsten Anker latt henge opp granbar. Dette kan vi se på bilder, og det var selvsagt en del av ”pynten” i dag også.

Carsten Anker satte mye inn på å følge datidens mote, og både farger på tekstiler og møbler viste dette. Også her var symmetri et viktig moment i stilen.

Under de seks ukene arbeidet med grunnloven varte, skulle til sammen 150 mennesker spise og oppholde seg i bygningen. Carsten Anker hadde sin private del, men en like stor del av bygningen stod til prins Christian Fredriks disposisjon. Prinsen innbød tolv delegater av gangen til middag i de kongelige gemakker, (han hadde med egen kokk og tjenere). Under middagene fikk han anledning til å påvirke gjestene, samtidig som han fikk vite nytt om forhandlingene. Prinsen fikk nemlig ikke være til stede under grunnlovsforhandlingene.


Vi ble vist rundt i oppholdsrom og soverom for barn og voksne og var også innom kjøkkenet. Der var det spesielt å se råvarene som lå på arbeidsbenken, klare til å bli brukt, og ikke minst kjenne lukten av løk og urter. Det var akkurat som om kokken og tjenerne nettopp hadde forlatt rommet. Vi ble også tatt med ned i kjelleren, der det bl.a. var spiskammer og vinkjeller. Disse to rommene var de eneste som hadde dører uten dørhandtak, bare nøkler. Dørene var alltid låst, og nøkkelen ble tatt hånd om av husholdersken. Hun var en høyt aktet person, som de andre tjenerne holdt seg til venns med. Hun hadde nemlig myndighet til å si opp tjenerne!

Omvisningen tok omtrent 1,5time, og etterpå bar det ned til restauranten der vi fikk servert ”En smak av 1814”. Smaken var god, og vi ble mette!

Så var det på tide å starte på hjemreisen. Etter en liten kaffe- og kakestopp på veien var vi hjemme i Skien ved 20.30-tida.

En stor takk til Ingrid Sørbø som atter en gang har hatt arbeidet med å sette sammen en tur for laget. Takk for fine presentasjoner underveis og for fin tilrettelegging på Bogstad og Eidsvoll. Dette var en flott tur som vi vil huske lenge!

Ref.