Geitebuvarden

BRANNVETEN PÅ GEITEBUVARDEN
- 525 moh. Strategisk topp i Skien Vestmark

 

I årene før tusenårsskiftet hadde turfolk lenge observert forfallet på den gamle trekonstruksjonen på toppen av Geitebuvarden. nord i Vestmarka. Noen hadde prøvd å klatre opp på den, andre hadde brukt de løsrevne stokkene til turbål. Men det var en som oftere enn de fleste fant veien opp til varden og var bekymret for forfallet..

Sonja Mastdalen, som hadde vokst opp i nærområdet, hadde gjennom barndom og ungdom hatt utallige turer til varden. Som styremedlem i Skien Historielag oppfordret hun laget til å engasjere seg i en eventuell reparasjon av varden og viste til bildemateriale og annen dokumentasjon hvordan den en gang hadde sett ut. Laget tente på ideen og tok kontakt med grunneieren Løvenskiold-Fossum som viste stor imøtekommenhet, og snart var arbeidet i gang.

Turistforeningen som hadde ansvar for vedlikehold av stiene i området, ble også med i tillegg til fylkesmannens landbruksavdeling som bidro økonomisk.

- Slanke furuer ble felt nede ved Valebøveien og fraktet til topps av helikopterskolen, som var stasjonert på Geiteryggen. Tretten lass måtte til, men da var det bare å sette i gang for de tre arbeiderne fra Løvenskiold. Noe av kjernen i varden ble beholdt, og med plattform og rekkverk på toppen sto den flotte, nye brannveten ferdig sent i november 2001. Innvielsen fant sted neste vår med fellestur til topps, og en plakett med navnene på de involverte ble festet til byggverket.

Og selvsagt ble det holdt taler. Det var mange som ikke kjente bakgrunnen for den gamle trevarden, og det var den historien som måtte fortelles. Så da turfolket hadde samlet seg på toppen og nøt nistepakken, holdt Skien Historielags representant en tale som tok for seg den historiske bakgrunnen for byggverket. Her har vi kortversjonen::

- ”Mange av dere har nok vært her oppe utallige ganger tidligere, og noen har kanskje undret seg over hva denne trekonstruksjonen skulle tjene til. Vi må faktisk så langt tilbake i tid som til Håkon Adelsteinsfostres dager, den kongen vi kalte for Håkon den gode. Det var under hans regjeringstid at det ble påbudt å reise væter eller varder på de høyeste fjelltoppene. Disse ble oppført ikke lenger fra hverandre enn at en kunne se fra den ene til den andre. Når de ble tent var det et varsel om at fienden var i anmarsj.

I.flg. Snorre tok det bare syv netter fra hærbudet nådde fra syd til nord i landet.

Kongen bestemte videre at hver fri mann skulle eie til landets forsvar skjold, spyd, sverd eller øks. Landet ble delt i skipreider så langt som laksen gikk opp i elvene, og hvert skipreide skulle utruste og bemanne et skip. Det var 310 slike i landet vårt, og Holla, som Geitebuvarden tilhørte inntil våre dager, lå inn under Volufors (Ulefoss) skipreide. Når varden brant og hærpil var mottatt, hadde man å møte utrustet ved skipet sitt innen 5 dager. Skipet var på 20 eller 25 tofter. Ved hver tofte var det to leidingsmenn med 20 tylfter piler og en bue. Bøndene i skipreidet var pliktig til å utruste skipet sitt med mat for 2 måneder, og videre skulle de betale hver leidingsmann 1 øre sølv pr.måned i lønn. På Magnus Lagabøters tid var det 279 skipreider i landet, og sammen med signalvardene, som altså Holla hadde en av, nemlig Geitebuvarden, så var disse en del av landets forsvar. Skipreidene skal ikke ha omfattet innlandet, men distriktet omkring Norsjø ser i gammel tid ut til å ha vært regnet til kystnære områder. Ved Norsjø var det i tillegg til Volufors også Lindheim skipreide. Disse utgjorde, sammen med Gjerpen og Bamble, skipreider deler av landets sjøforsvar.

geitebuvarden utsiktVarden på Geitebufjell er visstnok blant de først bygde i landet. Det er altså mer enn 1000 år siden den første gang ble reist. Hele fjellet omkring er senere oppkalt etter den og heter i alminnelighet Geitebuvarden. Denne varden har nok mer enn en gang kalt Hollas våpenføre menn til å ruste seg til kamp. Når Geitebuvarden sist brant og deretter ble gjenreist er ikke godt å si, men det kan være meget lenge siden. Varden, som den sto der på 1930 tallet, var laget av store tunge stokker av malmen furu, de fleste er nå satt inn i den nye varden.

Vardene var bemannet nokså konstant gjennom hundreder av år. Så sent som i 1813 ble det gitt beskjed til lensmennene fra fogden om å ha vardene klare. Den gang gjalt det ufreden mellom Sverige og Danmark, som resulterte i Kielerfreden hvor Danmark måtte avstå Norge til Sverige.- Det måtte bygges hytte ved siden av for vaktmannskapene, og to mann skulle ha vakt ett døgn hver. På et gammelt bilde av Geitebuvarden kan det se ut som det var et lite krypinn i selve varden. Når farer truet, gjorde disse vardene tjeneste som telegraf, fordi vokterne signaliserte ved å stikke dem i brann. Med veldige ildsøyler som kunne ses på lang avstand, forkynte de fiendens ankomst. At Geitebuvarden har en suveren beliggenhet, med bort i mot 360 graders rundskue i klarvær, kan enhver få bekreftet. Tidligere kunne en se ikke mindre enn 9 kirker herfra, nemlig Gjerpen, Porsgrunn, Eidanger, Solum, Odde, Mælum, Helgen, Holla og Romnes kirker.

I Holla bygdebok fra 1925 undres forfatteren A.Nordstaa på om noe av tømmeret i varden har stått siden Håkon den godes tid. -

Men mer enn 1000 år er altså gått, og vi vet at varden i hvert fall ble reparert en gang på 1960-tallet. Men i de siste 20-25 årene har forfallet blitt stadig mer synlig, og når vi nå ser den flotte nye varden er vi takknemlige overfor alle som har jobbet for at dette skulle realiseres..”

I.S.,