Hjem » Artikler
 

Da handelen florerte i Duestien 

plesnerparken
                               

Ja, en må spørre seg hvorledes alle kunne selge og livnære seg i dette strøk i slutten av 30-årene og først i 40-årene. Her lå butikker som perler på en snor, ja, virksomheter var det nesten i hvert hus oppetter.

Vi begynner med gamle Landmann, der hvor Lietorvet er nå. Foruten et yrende liv i denne butikk og inni gården, med hester og folk, var det G. Fjeld Maskin, Lærhandel og urmaker i første etasje. I annen etasje drev Martha Tveitan koselig kafe og her samla folk seg fra utkanstrøka og hadde god tid.

Videre nedover drev Andelsslakteriet med utsalg og pølsemakeri/slakteri også med folkeliv rundt seg. Her var skoforretning og diverse i samme hus. Dernest tar vi steget over gata til den store hjørnegård hvor Lie Broderi & Trikotasje holdt til, derpå skreddermester Westbye, og bakermester Fæhn hadde og et av sine utsalg her. Jeg husker godt vi kunne kjøpe for 10 – 15 øre «kakesmuler» og få en stor pose med wienerbrød og boller «fra i går» oppi!. Vi hadde Erlsens fiskebasar hvor størjer (og senere håbrand|) sammen med all slags fisk lå utenfor i kasser.

Fru Sissener var en av byens kjente, kjære blomsterdamer og drev «Flora». Det er som jeg ennå fornemmer den deilige duft av narsisser og nelliker.

Oppe i neste gårdsrom drev Henriksen & Jensen salmakerverksted. I gamle «Betaniagården»

(menigheten bygde nytt hus i 1935) drev Mathias Ås Manufaktur & Utstyrsforretning med mange kunder og i annen etasje var den gang Skien Trygdekasse. Over i neste gård var før som nå Olaf Engh’s rikholdige manufakturbutikk, dessuten en bakerbutikk en tid og Gulliksens skoforretning.

Dernest litt ovenfor hadde Egeland kolonial. O.P.Sondresen flyttet dit han er nå (fra tidligere utsalg i Aallsgt. ved Bakken Sko). Bolvik hadde to utsalg vegg i vegg med melk/ost og frukt/tobakk.

Gurholt Bil besto i den tid som nå.

Så hadde vi den fine oasen: Plesnerparken med Narvesens kiosk i sørenden. Men vi unger satset ennå mer på en annen oase, nemelig Kristiansen bok/papir og lekebutikk. (på hjørnet nord for Gurholt). Her vandret vi jevnt og trutt. Kjøpte glansbilder, jule- og burstadsgaver m.m. Men gratis var det jo å titte i utstillingsvinduene.

Om vi ruslet videre over Schweigårdsgate, kom vi til Brodahls butikker. En for fisk og en for grønnsaker, hvor de solgte uteplanter om våren. På hjørnet etter var Harald Olafsens gode butikk (som ennå består) hvor det ble solgt alt av kolonial, høy og for-varer, og bønder fra Gjerpen både solgte og handlet. Her var et samlingssted i strøket og fargerikt innslag. Rett over gata hadde Bjørnstad kolonial, dessuten et stort meieriutsalg. Over til neste hjørne bygde i den tiden Fritzon sin kjøttforretning. Her fantes alt i gode pålegg og kjøttvarer. Inntil rasjoneringen kom og vi kunne lese på digre plakater i vinduene. «Denne uke ½ kg bolledeig til kunde fra nr. 10 til 50» osv. Ja, vi gjennomlevde dette også.

Der som Perry’s Bar er, hadde Frida Larsen en bra butikk, hvor det ble solgt både knekk, brus, kaker og masse annet. Vegg i vegg i samme hus var Hans Larsens Tobakksforretning. Her var det hyggelig samlingssted for «gutta i gata». Gjett om det ble pratet fotball og om Ballklubben kom til «å slå» Odd i neste runde?

Flere kjenner det vel igjen? Og alle husker vel de blide søstrene Pedersens fiskeutsalg og alle deres katter?

Tror nok de hadde et elderado hos disse koselige damene.

Vi trår over gata igjen og her var I.B.Andersens Manufaktur. Der har Øyvind Larsen nå sin butikk. Og ikke må vi forglemme fru Rohdes rikholdige frukt- og godtebutikk og hvor herlig kokosboller og alt smakte derfra.

Kjøpmann Gulliksens store hjørnegård på skrå over veien inneholdt foruten deres kolonial, Gunvard Pedersen’s Herrefrisør, Fjelldahls Broderi og rundt hjørnet mot Arentzgate - Marie Bøe’s Damefrisør.

Her kunne damene få «vannondulasjon» og tangkrøll for en billig penge! Når vi jentunger kunne gå til henne å få håret klipt håret og få en liten vipp med krølltangen, ja, da var vi i den syvende himmel. Det skulle så lite til for oss da.

Ja, mye mer kunne ramses opp om folk i «gata vår»………………………

Dette er direkte avskrift av en artikkel som Lillian Solberg skrev på 90-tallet i Varden.

,

 

 

 

MØTER

Våren 2018

 

 -----------------------------------------------------------------------------------------

 

April-møtet 


tirsdag 24 april

Vi inviterer til åpent medlemsmøte kl. 18.30 på Hauges Minde i Skien.

Foredrag av Alf Olav Larsen om "Minner i marka - gruvedriften i Skien Vestmark gjennom 300 år".

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Sommertur lørdag 26 mai 


Turen går til Marinemuseet i Horten.
Innbydelse til sommerturen - se Brynet nr. 2 for 2018.

 



Alle medlemsmøter starter kl. 18.30
 og holdes i Hauges Mindes lokaler, Lundegt.

Bevertning og utlodning

Entre kr. 100 (medlemmer) og 
Kr. 150 (ikke medlemmer) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gatenavn i Skien - 3


Rektor Ørns gate

 

 

I vår serie om gatenavn i Skien har vi nå kommet til Rektor Ørnsgate. Det er derfor naturlig å undersøke litt om rektoren ved Skien lærde skole som har fått gaten oppkalt etter seg.

Rektor Knut Ramshart Ørn tilhørte solide familier i Skiensområdet. Hans far var kjøpmann i Skien, Hans Ørn, og moren Else Dorothea var datter til sognepresti Solum, Knud Ramshart. Skiens lærde skole stod ferdig i 1822, på Handelstorget, rett sør for kirken. Blant søkerne til stillingen som overlærer var Knud Ramshart Ørn. Han hadde ført en omflakkende tilværelse. Etter glimrende eksamener ved Københavns universitet, ser det ut til at han måtte avbryte studiene for å skaffe penger til resten av utdannelsen. På denne tiden traff han Ida Brun, som han ble ulykkelig forelsket i, og som han nok aldri klarte å glemme. Han dro hjemover og var huslærer hos sognepresten i Lårdal i hele syv år, bodde et år i Jarlsberg og var noen år  adjunkt ved Trondhjem lærde Skole. Fra starten i 1823 var Ørn overlærer, fra 1828 med tittelen rektor, ved Skien lærde Skole – latinskolen. Hans hovedfag var norsk og latin, men han underviste også i gresk. Han fikk ganske snart et navn i norsk skolehistorie og nøt stor anseelse. Han var en pedagog langt over det vanlige, med en frisk og personlig undervisning som elevene likte. Blant hans elever er det flere store personligheter i norsk historie, men de dyktigste og mest kjente er historikeren P.A. Munch og juristen A.M. Schweigaard. Da Schweigaard senere trengte penger for å fullføre sine studier, skaffet Ørn han en kortvarig ansettelse ved latinskolen. Rektor Ørn trakk seg tilbake i 1841 på grunn av dårlig helse, og han døde i Skien 16. oktober 1843, I 1850-årene fikk hans tidligere elever reist et monument i støpejern ved rektor Ørns grav på kirkelunden på Lie. Ca 150 år senere sørget Historisk Forum i Skien for at dette nygotiske minnesmerket, som var sterkt forvitret, igjen fremstår i fordums prakt – til ære for en av byens store sønner.

 

 

Thor Wølner Gundersen

Gatenavn i Skien - 3


Are Frodesvei

 

 

Jeg har flere ganger undret meg over hvem Are Frode var. Han har fått en gate oppkalt etter seg på Mæla i Skien, og må derfor ha vært en kjent mann. Av navnet har jeg skjønt at han var fra Island og at han har vært en klok mann. Frode betyr som kjent klok eller lærd.

Da jeg begynte å undersøke litt om denne mannen, viste det seg å være riktig. Jeg fant ut at Are Torgilsson Frode var en ansett og lærd mann på Island. Han var sønn av Torgils Gellirsson, som var sønn av Torkjell, og Are Frode kan føre slekta tilbake til sagnkongene i Uppsala.

Are var den første og mest kjente islandske historiker og kronikør i middelalderen. Han er en av forfatterne av Islendigabok som i detalj redegjør for de norske ættene som bosatte seg på Island. Han var også den første av de islandske forfatterne som skrev på norrønt mål, til tross for at han var vel kjent med latin. Til tross for at han skrev om sin egen familie, var han svært sparsom med opplysninger om sitt eget liv.

Noe vet vi likevel: Han ble født i 1067 som sønn av Torgils Gellirsson og Jóreidr. Faren hans døde tidlig, og Are kom i fostring hos farfaren. Da farfaren døde i 1073, kom Are til Hall Torarinsson i Haukadal.

Snorre Sturlasson har beskrevet Hall som «meget klok og sterk i hukommelsen». Are bodde i Haukadal til han var 21 år, og etter det har vi få opplysninger om livet hans. Vi vet at han giftet seg og fikk en sønn, og sønnesønnens etterkommere førte Ares slekt inn i slekta til Snorre Sturlasson. Are døde i 1148, 80 år gammel.

Are Frode ble h
øyt ansett i samtiden. Han var prest og forfatter. Han skrev nøkternt og rett fram, uten kunstneriske pretensjoner, ble det sagt. Islendingabok ble skrevet rundt hundre år før Snorres skrifter. Boka omhandler Islands historie fra første innvandring til 1122. Den ble skrevet i to utgaver. Den eldste er dessverre gått tapt. Den inneholdt en kronologi over de norske kongene. Den har blitt priset for at den la grunnlag for den nordiske historieskrivingen. Den andre utgaven finnes på Árni Magnússon institutt i Reykjavik.

Det er vel ikke sikkert at byplanleggerne som plasserte Mæla ungdomsskole i Are Frodes veg visste alt dette, men en kan vel si at de har vært heldige med plasseringen av en læreanstalt i gata til en så lærd og kunnskapsrik mann. Vi får håpe hans kunnskap smitter over til dagens elever!

 

Torild Wølner Gundersen

Suoni i Duestien.


På vårt siste medlemsmøtBlomsgate 23, Skiene i november hadde vi et interessant foredrag om Duestien, holdt av Thorbjørn Wahlstrøm. Han fortalte og viste bilder fra den siste boka si om denne bydelen. Det fikk meg til å tenke på min egen familie som bodde i denne delen av byen i mange år. Min oldefar, Mathias Henriksen, slo seg ned i Chr. Blomsgate 23. Her bodde han med kona Karen Berthea, sønnene Peder, Jacob og Johannes og døtrene Marie og Karethe. Seinere bodde også sønnesønnene William og Konrad der. Av navnene på barna til Mathias og Karen kan vi se at de to var religiøse mennesker, og de var knyttet til metodistmenigheten i Skien. Og det er nettopp dette som knytter familien Henriksen i Chr. Blomsgt. 23 sammen med musikkforeningen Suoni. Musikkforeningen Suoni er nemlig gått ut fra Skien Metodistforening. Det var på tale å starte et musikk-korps allerede i 1891, men da det ble snakk om å kjøpe instrumenter, var nok forslaget om blåseinstrumenter for radikalt, og det ble kjøpt inn strengeinstrumenter i stedet. Først fire år etter ble Suoni startet som en undergruppe av Skiens Metodistmenighet, Ephwortligaens Musikkorps. Navnet Suoni fikk korpset først i 1898 da de gikk ut av Ephwortligaen. Og det er nå Chr. Blomsgt 23 kommer inn i bildet.

Her hadde nemlig Suoni sine første øvelser, og Peder, Jacob og Johannes var med.

Jakob Henriksen arbeidet også ivrig for å skaffe instrumenter til et guttekorps, foruten at han selv spilte i Suoni sammen med sine to brødre. For meg er det ganske artig å se hvordan interessen for å spre musikkgleden til ungdommen også gikk i arv til Jacobs to sønner, William og Konrad. De to arbeidet i flere år med opplæring i byens skolekorps på henholdsvis fløyte og klarinett. Selvsagt spilte de to også i mange år i Suoni.

Det er litt moro å se hvordan interessen for korpsmusikk har gått i arv helt opp til våre dager. Det viser seg at familiens vilje til å stå på både med øvingslokale og instruksjoner av ungdom har båret frukter. I våre dager er det kanskje ikke så veldig mange som hadde lagt stua si ut som øvingslokale. Det må ha gitt gjenklang i gatene omkring i Duestien når Suoni hadde sine første øvelser.

 


 

Torild Wølner Gundersen (født Henriksen)