Hjem » Artikler » Gatenavn i Skien
 

Gatenavn i Skien - 1


Sivert Urnesvei

 

 

Da vi flyttet til Bratsberg for 43 år siden, hadde vi ikke noen presis gateadresse. Adressen var bare Bratsberg, og det forårsaket en del vansker, både for taxi, lege og andre som skulle kontakte oss. Så, etter noen år, ble vår lille ”gatebit” hektet på gata ovenfor oss, og vi fikk adresse i Sivert Urnesvei. Jeg fikk ganske snart forklart at Sivert Urne var en av lensherrene på Bratsberg, og det er jo derfor naturlig at han fikk sin gate i denne bydelen, sammen med bl.a. Peder Bildt og Mikkel Blick. Men hvem var så denne Sivert Urne?

I presten Quislings gårdshistorie over ”Gamle storgaarder i Gjerpen” kan en under kapittelet om ”Syslemænd og Lensmænd paa Bratsberg” finne et avsnitt om Sivert Urne.

Han var født på Halsted kloster i Danmark i 1603. Han ble hoffjunker hos kongen og kammerjunker hos prins Christian (senere Christian d. 4.). Sivert Urne stod hele livet nær hoffet i Danmark.

I 1628 ble han prins Christians lensherre på Malmøhus og fikk flere danske forleninger, før han i 1650 ble lensherre på Bratsberg og Gimsøy kloster. Han bodde i vårt område i fem år, til 1655, før han returnerte til oppgaver i Danmark. Han var gift to ganger, og hans andre hustru, Catharine Sehested, var med ham til Norge

ElefantordenenSivert Urne fikk forleningsbrev på Bratsberg 18.april 1650. I Quislings bok hører vi at han var en streng lensherre. I begynnelsen av hans tid her ble 16 menn i Bamble dømt til å betale en mark sølv hver fordi de ikke ”kom til at ro strænge og velbaarne Siffvert Urnes jacht den tid hans Strænghed kom hidop”. Videre kan en lese om flere som måtte betale bøter, bl.a. kan nevnes 8 menn fra Eidanger som fikk bøte med penger fordi de ikke hadde møtt til ulvejakt.

Sivert Urne bodde på Søboden eller Tollboden ved Eidet. Bratsberg gård var i så dårlig stand at familien ikke kunne bo der. Tollboden ble også kalt Kongsgården. Dette kom av at kongen ønsket kontroll med trelasthandelen etter at sagene på Eidet var satt opp, og kongens mann, lensherren, bodde på tollboden som da ofte ble kalt Kongsgården. (se artikkel s. 229 og 232 og Jonny Andviks tegning i Skiensboka). Sivert Urne bodde på Tollboden til 1653. Da var det en storflom, og under dramatiske omstendigheter fikk Urne så vidt reddet seg i land fra Eidet. Tollboden var blitt skadet av flom i 1645 også, og etter flommen i 1653 var den i meget dårlig stand. Sivert Urne fikk bygget ny administrasjonsbolig på Klosterøya.

Etter Sivert Urnes avgang i 1655 ble det holdt ”besiktigelse” over kongens gårder på Bratsberg og Tollboden. I følge denne besiktigelsen kan en lese at det ikke stod særlig godt til med bygningene, og verken disse eller innboet var særlig imponerende. Beskrivelsen viser mye forfallen storhet. Etter besiktigelsen ble Tollboden solgt til ridefogd over Telemark, Hans Tiedemand.

Sivert Urne reiste altså tilbake til Danmark i 1655. Han var fremdeles sterkt knyttet til det danske hoffet, og han fikk nå bl.a. oppgaver med å føre tilsyn med den svenske hær. I 1660 ble han opptatt i riksrådet på innstilling av den fynske adel. 1660 var et viktig år for Danmark/Norge. Dette året ble eneveldet innført. Sivert Urne kom til å spille en rolle på stendermøtet dette året. Han inntok en mer moderat holdning enn hans standsfeller, sikkert på grunn av sin nære tilknytning til hoffet i tidligere år. Han fikk en belønning, Elefantordenen, av kongen for dette. Sivert Urne døde like etter, 16.februar 1661. Han eide flere gods i Danmark da han døde.

Sivert Urne mottok Elefantordenen i 1660, like før han døde

Slekten Urnes våpenskjold på en lysestake i Tjølling kirke.

 

Torild Wølner Gundersen